Stilguide for Norkirken Bergen

Introduksjon

Hva er en stilguide? Hvorfor har vi det?

Målet er kommunikasjon! — at vi skal kommunisere godt og effektivt. Og at alle kommuniserer det samme.

Kirken har det største budskapet som noen gang har blitt fortalt, men det er mange som ikke lytter. For mange har budskapet blitt borte fordi kommunikasjonen er for dårlig. I vår tid er det viktigere enn noen gang at det vi sier — og måten vi sier det — er tydelig og forståelig.

Det handler ikke om iøyenfallende design og smarte slagord, men om å være autentisk og effektiv i kommunikasjonen. Hvis vi ikke kan kommunisere, hvordan kan vi da utføre misjonsbefalingen?

Innhold

Visjon

Norkirken Bergens visjon:
«Vi vil elske mennesker tilbake til livet med Gud»

Logo i sort

Klikk for å åpne

Logo i hvit

Klikk for å åpne

Begge disse kan brukes som Norkirken Bergen sin offisielle logo. Den sorte logoen fungerer best mot hvit bakgrunn, mens den hvite logoen fungerer fint til å brukes over bilder

Farger

I tillegg til logofargene bruker vi ulike varianter av blå, lilla og rosa som en del av vår merkevare når vi kommuniserer. Tanken er at fargene skal minne om eller gjenskape belysningen i kirken under gudstjenestene.

Bilder og videoer

Husk å spørre om tillatelse til å publisere bilder eller videoer av mennesker!

På Instagram og Facebook bruker vi kvadratiske bilder.

«Stempelet» med teksten «Velkommen til gudstjeneste — Norkirken Bergen — St. Jakob kirke» kan plasseres oppå bildet, men må ikke dekke ansikter eller andre viktige bildeelementer.

Skrifttyper

Norkirken bruker ulike varianter av Fira Sans:

  • Overskrifter: Fira Sans Black
  • Brødtekster: Fira Sans Light
  • Bildetekster og annet: Fira Sans Thin Italic

https://www.dropbox.com/s/jspx4hdtwb0mzk4/Fira_Sans.zip?dl=0

Pass på å bruke skriftstørrelser som passer sammen. Et godt utgangspunkt er å bruke skriftstørrelse 32 på tittelen, 16 på største overskrift, 12 på neste nivå av overskrift og 10 på brødteksten. Hvis du trenger tre nivåer av overskrifter, kan størrelse 10 brukes på nivå tre.

Når du skriver noe på nettsiden, trenger du ikke tenke på skrifttyper og størrelser. Det fikser nettsiden helt selv.

Dokumentmaler (må oppdateres)

  • Brevmal (Word og Pages)
  • Dokumentmal (Word og Pages)
  • Presentasjonsmal (PowerPoint — KeyNote)

Våre begreper og stavemåter

  • Norkirken Bergen er navnet på menigheten. I muntlig språk kan man også si Norkirken, men skriftlig brukes alltid hele navnet, Norkirken Bergen.
  • Norkirken er ikke navnet på et bygg, men på fellesskapet, menigheten eller menneskene.
  • Vi heter Norkirken, ikke Norkirka.
  • Gudstjenestene heter gudstjenester, ikke møter.
  • Kongebarna er Norkirkens søndagsskole. Derfor bruker vi alltid navnet Kongebarna når vi snakker om søndagsskolen, ikke bare «søndagsskolen».
  • Kafeen etter gudstjenesten, kalles kafé, ikke kirkekaffe.
  • Gruppene våre heter huskirker, husgrupper eller husfellesskap. Vi bruker ikke begrepene smågruppe, cellegruppe eller bibelgruppe.
  • Vi bruker ordet offer, ikke kollekt.

Bibelvers

Vi ønsker at Bibelvers skal være enkle å finne også for de som ikke er så kjent i Bibelen.

  • Unngå forkortelser! Bibelreferanser bør skrives helt ut
  • Ikke «Ef 2,8-10» men «Efeserne 2,8-10» eller «Paulus’ brev til Efeserne 2,8-10»

Datoer og klokkeslett

  • Ta med ukedagen når du skriver datoer: «fredag 11. mars.» Det er nesten umulig å tenke seg en sammenheng der det blir feil å ta med ukedagen. Som oftest vil det være til stor hjelp.
  • Husk at navn på måneder og navn på ukedager skrives med liten forbokstav — også etter punktumet i datoen: «4. august». Husk mellomrommet mellom punktum og navnet på måneden
  • Klokkeslett skrives med kolon mellom timer og minutter: 23:15, ikke punktum. Med kolon er det lettere å se at det er et klokkeslett.
  • Ikke bruk forkortelsen «kl.» – skriv ut «klokken», det ser mye finere ut:
    • «Det blir gudstjeneste søndag 25. desember klokken 12:00»

Tegnsetting

  • Bindestrek brukes i ord med mer enn to like konsonanter etter hverandre: buss-stopp. Men du kan også kutte en av de tre og skrive busstopp.
  • Bindestrek brukes også når det ene ordet er et egennavn: Det heter altså Jesus-venner og kristen-Norge. Men det heter kristenfolket, ikke kristen-folket.
  • Tankestrek er et eget tegn. I noen tekstbehandlingsprogrammer kan du skrive to bindestreker etter hverandre for å få fram tankestrek.
  • På norsk brukes anførselstegnene « og »
  • Apostrof brukes bare etter navn som slutter på s, derfor er det riktig å skrive «Andreas’ kulepenn» med apostrof og «Norkirkens kulepenn» uten.
  • Husk også at i setninger skrives tall med bokstaver opp til elleve, og med sifre etter 12.

Presentasjonstips

Hvis du ikke har blitt introdusert av noen andre, så begynn alltid med å si hva du heter.

Husk at vi bruker slides og presentasjoner for å støtte det taleren vil formidle. Slidesene skal ikke ta bort oppmerksomheten fra taleren, men hjelpe tilhørerne til å bedre forstå det taleren sier.

10-20-30-regelen

En presentasjon som følger 10-20-30-regelen er:

  • Maks 10 slides
  • Maks 20 minutter
  • Minimum skriftstørrelse 30 på teksten

Reklameplakatregelen — maks 15 ord

Reklameplakater langs veien må kunne leses og oppfattes på tre sekunder. Hvis det tar lengre tid, har bilen enten passert plakaten for lengst, eller kollidert med noe fordi sjåføren ikke så på veien.

Slides bør følge det samme prinsippet. For hvert femte ord som står på sliden, tar tilhøreren fokuset bort fra taleren i ett helt sekund. Hvis vi ganger med tre, betyr det at man kun kan putte 15 ord på en slide, for at den skal kunne oppfattes på tre sekunder.

Hver slide skal uttrykke én idé, og det klarer man som regel å formidle med 15 ord.

Noen ganger kan man trenge å inkludere et lengre sitat. Da er det viktig at taleren stopper å snakke, og venter til folk har hatt nok tid til å lese sitatet.

Skrivetips

Disse tipsene kan komme godt med nå du skal skrive en artikkel til nettsiden.

  • Hvis artikkelen din er på mer enn en A4-side må du kutte den ned.
  • Bruk punktlister til å presentere fakta framfor et stort tekstavsnitt.
  • Kjenn ditt publikum:
    • Skap deg en fiktiv person
    • Gi personen et ansikt.
    • Skriv ned noen punkter om hva denne personen driver med og er interessert i
    • Skriv det ut og heng det opp ved siden av skjermen din
    • Nå har du en referanse: «Ville Kari skjønne dette?»
    • Les artikkelen høyt før du publiserer den. Tegnsetting skal reflektere naturlige pustepauser. Hvordan høres artikkelen ut for deg?

WWND: What Would Nabomenigheten Do

— en god strategi fra Filadelfiakirken i Oslo

Tenk deg at du besøker nettsidene til en annen menighet i nærheten. Selv om det er hyggelig å titte innom, så er du ikke like engasjert i det de driver med der som hjemme i din egen menighet. Sannsynligvis vil du ikke gidde å lese artiklene om disse ville og gale menneskene som «Spilte Ludo til langt på natt» eller nyhetssaken som forteller at de har «Endelig fått nye kontorstoler». Dette er jo saker for de som hører til i denne menigheten, ikke sant?

Nei. Sannheten er at det ikke er noen som gidder å lese disse sakene, kanskje bortsett fra de (ansatte) som skal sitte på stolene eller de av Ludo-spillerne som selv er intervjuet med navn og bilde. Resten lar det være, for de som hører hjemme i nabomenigheten synes disse sakene er like lite engasjerende som det du gjør selv.

Det skal mer til for å engasjere og skape interesse. Spør deg selv: Hva må nabomenigheten min skrive for at det skal engasjere meg? Hvordan kan de fange interessen min? Det er tydelig at nye kontorstoler ikke holder. Det kan umulig være det mest engasjerende som foregår.

Slik er det også med sakene du skriver for din egen menighet. Folk er ikke så engasjerte som vi tror. Prøv derfor å engasjere naboen! Det er et lurt utgangspunkt å tenke at folk i din egen menighet blir like engasjert av sakene du skriver som du blir av sakene til nabomenigheten. Hva Ville Nabomenigheten Gjort? Hva kunne nabomenigheten skrevet som ville engasjere deg? Hva kan du skrive som vil engasjere folk i din egen menighet?

Denne nabo-tankegangen kan brukes på mye av menighetens kommunikasjon:

  • Hvilke saker, overskrifter og ingresser ville du lest?
  • Hvor lange artikler ville du hengt med på hos nabomenigheten?
  • Hvilke temaer kunne de tatt opp som ville gjort at du besøkte naboen en søndag, istedenfor å gå på gudstjeneste der du hører til?
  • Hvilke andre arrangementer ville du kommet på?