Tema

Invitasjon

Jeg håper at denne boken kan hjelpe deg til en vandring…

For det første håper jeg at det kan bli en vandring alene sammen med Gud (1)…en vandring der du, i møte med Bibeltekster og i bønn, kan snakke med Gud om viktige valg og retning i livet ditt.

For det andre håper jeg at denne boken kan bli en vandring sammen med andre(2). …en vandring i en mindre gruppe der du og de andre kan hjelpe hverandre å sette ord på livet slik det er, og finne mulighetene til å vokse og endre liv. Uten den gode samtalen, er det vanskelig å endre livet til det bedre… Og hvis du ikke har noen du deler liv med, så bruk gjerne dette som en anledning til å koble deg på noen medvandrere.

For det tredje håper jeg at fellesskap og menigheter vil gripe denne muligheten til å forløse giverglede. Hvis menigheten forkynner «Giverglede» på sine hovedsamlinger i tillegg til det som gjøres individuelt og i grupper, gir det resultat. Når alle gjør det samme, sammen, samtidig skapes et MOMENTUM(3)! Samme tema på 3 arenaer gir en styrke slik vi kan lese om i Forkynneren 4.12: «En tretvinnet tråd ryker ikke så fort».

1. Hvordan vandre alene med Gud?

Å gå sammen med Gud, handler om å lytte til det han sier. Skal vi lytte til det Gud sier, må vi lytte til Bibelen som er Guds ord og sannhet inn i vårt liv.

Å gå sammen med Gud handler også om at han taler til oss ved sin Hellige Ånd. Derfor kan vi med frimodighet spørre Gud: Hva er det du sier til meg nå? Noen ganger kan det være knyttet til et Bibelord som vi har lest, andre ganger kan det være knyttet til noe vi har erfart, eller det kan være et «inntrykk», en tanke, en følelse, et bilde, et enkelt ord,… Guds Ånd formidler sitt anliggende på så mange måter. Min erfaring er at det hjelper å stille spørsmålet, og være konkret, og så åpne opp for Guds tiltale. Derfor vil du i hvert kapittel møte spørsmålet: «Hva sier Jesus til meg nå?»

Å gå sammen med Gud handler også om å respondere. Kunnskap og forståelse er viktig, men anvendelse er minst like viktig. Jakob formulerer det slik: «Den som ser inn i frihetens fullkomne lov og fortsetter med det, blir ikke en glemsom hører, men en gjerningenes gjører.» Jakobs brev 1.25 Fordi respons og anvendelse er viktig, vil du i hvert kapittel møte spørsmålet: «Hva gjør jeg med det?» Til å begynne med kan det være en uvant utfordring å svare på dette, men gjør det gjerne til en vane.

I tillegg vil du finne et praktisk tips. Noen ganger er det en enkel praksis som skal til for å sette i gang noe nytt i livet.

2.Hvordan kan vi vandre sammen og hjelpe hverandre?

Den åpne, ærlige og gode samtalen åpner for mange muligheter og gir rom for vekst. I Lukasevangeliet 24.13-35 leser vi om at Emmausvan- drerene fikk følge av Jesus på veien etter oppstandelsen, men de kjente ham ikke igjen. Men han pratet med dem og litt etter litt forsto de mer av korsets mysterium, de fikk tro, og de fikk en lengsel etter å være sammen med Jesus. De oppsummerer selv hendelsen slik: Brant ikke hjertet i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss? (vers32)

Når vi samles i en gruppe i Jesu navn, slår han følge med oss slik som han slo følge med Emmausvandrerene. Den gode samtalen, som Jesus selv er en del av, vil være med på å sette hjerter i brann.

Gruppesamtalene handler om å hjelpe hverandre til å vekke et ønske om å dele med andre og gi hverandre tro til å handle, ja faktisk gjøre det. Vi er velsignet med hverandre, det må vi ikke glemme!

Noen av emnene i denne boken er kanskje uvante og vanskelige å snakke sammen om. Likevel tror jeg det er viktig å gjøre det. Vi skal ikke gå utenom det vanskelige, det gjorde ikke Jesus og Emmausvandrerene heller. Det var nødvendig å snakke om korsets smerte for å komme fram til et fornyet liv, og få hjerter som ble satt i brann.

Hver gruppesamling kan dere bruke de samme spørsmålene og samme framgangsmåte. På den måten lærer dere å bruke et verktøy som ikke bare gjelder dette temaet, men som kan brukes om igjen og om igjen i gruppen.

Vi er forskjellige og noen snakker mer enn andre. Det er helt greit.
Men det er viktig å la alle få mulighet til å bidra og respondere på disse spørsmålene som gjentas:

Hva er?

1. Hva har skjedd siden sist?
2. Hvordan gikk det med det du bestemte deg for å gjøre?

Hva kan bli?

3. Hva la du spesielt merke til i det du har lest til i dag?
4. Hvorfor stanset du opp ved akkurat det?
5. Hva forteller dette deg om hvem Gud er og vil være for deg?
6. Hvordan kan du respondere på dette, hvordan utfordres du?

Hva blir?

7. Er der et steg som du vil ta til neste gang dere møtes?
8. Hvordan kan de andre hjelpe deg å gjennomføre det du harsatt deg fore?
9. Be for hverandres nye steg og vekst.
10. Les bekjennelsen i kapittel 12 høyt sammen

Hvordan kan vi skape MOMENTUM?

«En tretvinnet tråd ryker ikke så fort» Forkynneren 4.12.

Hvis vi kobler menighetens forkynnelse og fokus sammen med den personlige vandringen og samtalen i grupper, er det nesten uunngåelig å skape et MOMENTUM. For mye, av det vi gjør i våre fellesskap, er tilfeldig og sporadisk. Men hvis vi har et fokus over tid, lenge nok, bygges kultur. Og kultur er et uttrykk for en felles, varig endring.

Hvis en menighet velger å ha en 30 dagers personlig vandring, 4-5 gruppesamlinger og 4 storsamlinger med forkynnelse knyttet til temaet, vil det sette folk i bevegelse. Selv om utfordrende varige endringer trenger opptil 120 dager for å feste seg i våre livsmønstre, er heller ikke 30 dager å forakte….

Forkynnelsen kan for eksempel knyttes opp til temaene i denne boken:

1. Avhengighet og frihet

2. Tilbedelse

3. Kjærlighet/raushet

4. Tankesett

5. Evighetsperspektiv

Innledning

Utfordringen

Har du noen gang møtt mennesker som er oppriktig rause, og som har sin glede i å være det og å gjøre det? Det har jeg. Det gjør inntrykk, og det vekker samtidig min nysgjerrighet på hva det er som er hemmeligheten til de glade og rause menneskene. Hva eller hvem er det som former deres liv?

Denne erfaringen står i en krevende kontrast til den økonomiske utfordringen som organisasjoner og fellesskap står overfor. Vi, som vil gi Jesus til nye generasjoner og folkeslag, opplever at vi begrenses av økonomi og stadig strammere budsjett. Hvorfor er det slik? Og hvordan kan vi løse problemet?

Det er sikkert mange måter å gjøre det på, men jeg tror at vi kan ikke ha fokus på pengene i seg selv. De glade og rause menneskene som jeg har møtt, har en dypt forankret hemmelighet….

De har festet blikket et annet sted, og vi må gjøre det samme. Det handler ikke om penger. Det handler om andre grunnleggende sider ved den kristne tro. Dette er en bok om gleden ved å gi, det er ikke en bok om økonomi.

Derfor inviterer jeg deg til en Bibelvandring i 30 dager for å nettopp feste blikket et annet sted.

I Bibelen finner vi ca 2350 referanser til penger, eiendom, og det å ha evighetsperspektiv på sin forvaltning1 . Kanskje er det omfattende Bibel- materialet i seg selv et hint om behovet for å gå et stykke vei sammen for å utforske dette mer, selv om vi på 30 dager bare skraper overflaten av temaet.

For å si det på en annen måte: Denne boken gir noen antydninger om hvor det kan være lurt å grave etter skatter. Men: gravingen må du gjøre selv!

Hvis du graver i dette, kan du finne det nådige grunnvannet, som er fra Gud.
Da tror jeg at du finner

–  ikke mer trelldom, men mer frihet.

–  ikke mer bekymring, men heller større trygghet.

–  ikke flere tyngende forpliktelser, men boblende glede ogtakknemlighet.

–  ikke mer feilfokusert hverdag , men et liv med mening ogbetydning

Hvis du graver i dette, da ber jeg om, at du også finner noe som er Guds hilsen til akkurat bare deg… Skatter som er skjult i mørket, men klare til å hentes frem som velsignelser i livet.

Slå følge med barnet….

Har du noen gang fått selvplukkede blomster fra et barn? Det er en stor begivenhet, i hvert fall for barnet. Vi ser et forventningsfullt blikk og mest av alt ser vi gleden over å gi videre. Gleden over å uttrykke at jeg er glad i deg, og her er blomster som forteller akkurat det.

Min 3 år gamle datter var med meg på et nasjonalt styremøte. Jeg hadde sagt til henne på forhånd at dette var et møte der far og de voksne skulle prate, og at hun derfor måtte leke med seg selv. Jeg utstyrte henne med sukkerfri! drops slik at kombinasjonen av styremøte og en 3 åring skulle forløpe greit…

Etter en stund begynte hun å gå stille rundt til hver av de 15 styre- medlemmene. Møysommelig og stille gav hun hver av dem en drops. Stemningen på styremøtet endret seg. Hun satte en annen dagsorden midt i styremøtets dagsorden. En etter en oppdaget de 3-åringen som velsignet dem med det hun hadde.

I etterkant var det flere av oss som tenkte det samme: Delerunden hennes rundt styrebordet handlet egentlig ikke om dropsen. Den handlet om hennes giverglede. Og i denne gleden var det et oppriktig ønske om å dele. Og der var også en ubekymret tro på at der var nok drops til alle.

Det ble viktig påminnelse for oss om at et barn lettere finner veien inn i Guds rike enn vi voksne gjør. Kan vi våge å la barnet gå foran oss når vi skal se nærmere på hva Bibelen sier om å det å gi og gleden ved å gjøre det?

I en park i London står det et skilt ved inngangen: «Voksne har kun adgang i følge med barn.» Kanskje er det slik med disse 30 dagene også? – at vi må slå følge med barnet fordi de kan vise vei for oss alle med sin lengsel etter å dele og sin tro på at der er nok.

Barn tar små steg, det inviterer jeg deg også til å gjøre.
Ett steg om gang. En dag om gangen.
Men viktige steg i riktig retning…
Klar for første steg? – som handler om å senke tempoet…..

Svein Høysæter Samnanger 25. mai 2018