Språk, tone og kommunikasjon
Del 1: Hvorfor vi har en stilguide
Hva er denne stilguiden?
Denne stilguiden handler ikke først og fremst om design, logo eller skrifttyper.
Den handler om hvordan vi kommuniserer som menighet – med ord, bilder og invitasjoner.
Målet er ikke å gjøre all kommunikasjon lik, men gjenkjennelig.
Ikke å høres perfekte ut, men menneskelige og tydelige.
Stilguiden er et felles verktøy for:
- stab
- frivillige
- talere
- ledere
- alle som skriver, snakker eller publiserer på vegne av Norkirken Bergen
Hvorfor er dette viktig?
Vi tror at:
- kommunikasjon er mer enn informasjon
- måten vi sier noe på, former hvordan det blir mottatt
- tone er en del av vårt vitnesbyrd
Vi har et viktig budskap, men mennesker lytter ikke automatisk.
Ofte er det ikke innholdet som er problemet, men:
- språket
- tempoet
- forutsetningene vi tar for gitt
Derfor ønsker vi å kommunisere på en måte som:
- er forståelig også for dem som ikke kjenner kirkelig språk
- tar livet på alvor
- gir rom for både tro og spørsmål
- inviterer uten å presse
Hva denne stilguiden ikke er
Denne stilguiden er ikke:
- en regelbok for riktig kristent språk
- en manual som fjerner personlighet
- en liste med markedsføringsgrep
Den er heller ikke ment å:
- standardisere alle formuleringer
- gjøre kommunikasjonen glatt eller «reklameaktig»
Stilguiden skal hjelpe oss å:
- velge bort unødvendig intern sjargong
- være bevisste på hvem vi snakker til
- snakke sant, varmt og tydelig
Vårt grunnleggende kommunikasjonsmål
All kommunikasjon i Norkirken Bergen skal bidra til at mennesker kan tenke:
«Her er det plass til folk som meg.»
«Dette er et fellesskap jeg kan tenke meg å prøve.»
«Jeg kan ta dette i mitt tempo.»
Dette gjelder:
- nettsider
- nyhetsbrev
- sosiale medier
- SMS
- slides
- muntlig informasjon i gudstjenester
Et enkelt kontrollspørsmål
Før vi publiserer eller sier noe, kan vi stille oss dette spørsmålet:
Ville dette vært forståelig og interessant for et vanlig menneske utenfor vår menighet?
Hvis svaret er:
- ja → publiser
- kanskje → forenkle eller forklare
- nei → skriv om
Dette er ikke kritikk – det er omsorg for mottakeren.
Stilguiden som levende dokument
Denne stilguiden er ikke ferdig én gang for alle.
Den skal:
- justeres over tid
- brukes i praksis
- formes av erfaring
Men retningen ligger fast:
- menneskelig språk
- lav terskel
- tydelig invitasjon
- rom for tempo
Del 2: Vår stemme og tone
Slik ønsker vi å høres ut
Hvorfor stemme og tone betyr noe
Stemme og tone handler ikke bare om hva vi sier, men hvordan det oppleves å møte oss.
To tekster kan formidle samme informasjon –
men skape helt ulike reaksjoner.
Derfor er stemme og tone avgjørende for:
- om folk føler seg inkludert eller utenfor
- om terskelen senkes eller heves
- om vi fremstår trygge eller påtrengende
Denne delen av stilguiden gir føringer for hvordan Norkirken Bergen skal høres ut, uansett kanal.
Vår grunnstemme
Når Norkirken Bergen kommuniserer, ønsker vi å høres:
- menneskelige
- rolige
- ærlige
- inkluderende
Vi ønsker ikke å:
- imponere
- overbevise med kraft
- presse fram respons
Vi ønsker å:
- invitere
- forklare
- gi rom
- bygge tillit
Hvordan vi inviterer
Vi inviterer mennesker inn i fellesskap og tro på en måte som:
- tar folks livssituasjon på alvor
- ikke forutsetter tro, kunnskap eller erfaring
- gir rom for både engasjement og avstand
Vi inviterer slik:
- «Du er velkommen»
- «Dette kan være for deg»
- «Kom som du er»
- «Det er lov å bare lytte»
Vi inviterer ikke slik:
- «Alle bør…»
- «Vi forventer at…»
- «Nå er det på tide at…»
- «Hvis du virkelig mener alvor…»
Invitasjon skal aldri oppleves som krav.
Hvordan vi forklarer
Vi forklarer heller én gang for mye enn én gang for lite.
Ikke fordi folk er dumme – men fordi vi ikke tar forkunnskap for gitt.
Når vi bruker kirkelige ord eller praksiser:
- forklarer vi kort og naturlig
- uten å gjøre et nummer ut av det
- uten å skamme oss over innholdet
Eksempel:
«Gudstjeneste – et åpent fellesskap med musikk, tale og kaffe etterpå.»
Forklaringen er en del av invitasjonen, ikke et tillegg.
Hvordan vi snakker om tro
Vi snakker om tro som:
- noe som leves i hverdagen
- noe som kan romme både trygghet og tvil
- noe som formes over tid
Vi snakker sjelden om:
- «de som tror» og «de som ikke tror»
- rette og gale svar
- ferdige konklusjoner
Vi snakker oftere om:
- håp
- retning
- tillit
- spørsmål
- fellesskap
Tro presenteres som en vei – ikke en test.
Tempo og rom
En viktig del av vår tone er tempo.
Vi ønsker at mennesker skal oppleve:
«Jeg kan ta dette i mitt tempo.»
Derfor:
- haster vi ikke unødvendig
- maser vi ikke gjennom mange kanaler samtidig
- gir vi rom for gjentakelse uten press
Stillhet, pauser og gjentakelser er ikke tomrom –
de er en del av kommunikasjonen.
Når vi snakker på vegne av fellesskapet
Når vi bruker «vi»-form, gjør vi det med varsomhet.
Vi sier gjerne:
- «I Norkirken Bergen ønsker vi…»
- «Vi prøver å…»
- «For oss handler dette om…»
Vi unngår:
- å legge meninger i munnen på alle
- å anta enighet
- å snakke som om alle er på samme sted
Fellesskapet vårt er mangfoldig – språket vårt skal speile det.
Kort oppsummert
Vår stemme og tone skal:
- være varm, ikke påtrengende
- være tydelig, ikke intern
- være trygg, ikke skråsikker
- være inviterende, ikke krevende
Hvis vi er i tvil om hvordan noe bør formuleres, kan vi spørre:
Hvordan ville dette høres ut for en som aldri har vært i kirken før?
Del 3: Språk og begreper
Slik bruker vi ord
Hvorfor språkvalg er viktig
Språket vårt er ofte det første mennesker møter.
Ordene vi velger kan:
- åpne dører
- skape avstand
- gjøre tro forståelig
- eller gjøre den unødvendig fremmed
Derfor er vi bevisste på:
- hvilke ord vi bruker
- hvordan vi forklarer dem
- når vi forenkler
- og når vi lar dybden få stå
Målet er ikke å gjøre alt enkelt –
men å gjøre det tilgjengelig.
Et grunnprinsipp
Vi prioriterer alltid forståelse før intern konsekvens.
Det betyr:
- at vi heller forklarer kort enn å holde på interne uttrykk
- at vi velger ord som gir mening også uten kirkebakgrunn
- at vi ikke forutsetter kjennskap til kristen praksis eller språk
Navn og omtale
- Menigheten heter Norkirken Bergen
- I muntlig språk kan vi si Norkirken
- I skriftlig kommunikasjon bruker vi alltid Norkirken Bergen
Norkirken er:
- ikke et bygg
- ikke en organisasjon alene
- men et fellesskap av mennesker
Gudstjeneste og fellesskap
Vi bruker ord som:
- gudstjeneste – ikke møte
- fellesskap – når vi snakker om relasjoner
- kafé – ikke kirkekaffe
Når det er relevant, forklarer vi kort:
«Gudstjeneste – et åpent fellesskap med musikk, tale og kaffe etterpå.»
Barne- og familiearbeid
- Søndagsskolen heter Kongebarna
- Når vi skriver for nye, kan vi forklare:
«Kongebarna – eget opplegg for barna under gudstjenesten.»
Navnet brukes konsekvent, men alltid med tanke på mottakeren.
Mindre fellesskap
Vi bruker primært begrepet:
- husfellesskap
Men vi er fleksible i forklaring:
«Husfellesskap – mindre grupper som møtes hjemme for samtale, fellesskap og tro i hverdagen.»
Vi unngår:
- tekniske begreper uten forklaring
- lange teologiske definisjoner i invitasjoner
Tjeneste, frivillighet og engasjement
Vi snakker om:
- å bidra
- å være med
- å engasjere seg
Fremfor:
- «stå i tjeneste»
- «forpliktelse»
- «behov for mannskap»
Eksempel:
«Vil du bidra med det du er god på – i ditt tempo?»
Offer, gi og økonomi
Vi bruker ordet gi i åpen kommunikasjon.
Når vi bruker ordet offer, gjør vi det:
- i forkynnelse
- i teologisk sammenheng
- med forklaring
Eksempel:
«Under gudstjenesten er det mulighet til å gi – for dem som ønsker det.»
Tro, tvil og etterfølgelse
Vi bruker et språk som:
- gir rom for prosess
- anerkjenner tvil
- ikke deler mennesker i «innenfor» og «utenfor»
Vi foretrekker:
- «å utforske tro»
- «å følge Jesus i hverdagen»
- «å være på vei»
Fremfor:
- «å ha funnet svaret»
- «å være en ekte kristen»
- «å leve rett»
Bibel og bibelreferanser
Bibelhenvisninger skrives alltid helt ut.
- Ikke:
Ef 2,8–10 - Men:
Paulus’ brev til Efeserne 2,8–10
Dette gjør Bibelen mer tilgjengelig for:
- nye lesere
- mennesker uten forkunnskap
Datoer og klokkeslett
- Ta alltid med ukedag:
«søndag 25. januar»
- Måneder og ukedager skrives med liten forbokstav
- Bruk kolon i klokkeslett:
11:00, ikke11.00- Skriv ut «klokken», ikke «kl.»
Eksempel:
«Gudstjeneste søndag 25. januar klokken 11:00.»
Et nyttig kontrollspørsmål
Når vi er i tvil om et ord eller begrep, kan vi spørre:
Ville dette gitt mening for en som aldri har vært i kirken før?
Hvis svaret er nei:
- forklar
- forenkle
- eller velg et annet ord
Kort oppsummert
Språket vårt skal:
- være forståelig før det er korrekt
- være inkluderende før det er konsekvent
- åpne dører, ikke teste kunnskap
Del 4: Skriving i praksis
Slik lager vi tekster folk faktisk leser
Hvorfor dette er viktig
Mennesker leser sjelden alt.
De skanner, hopper, stopper – eller går videre.
Derfor må tekstene våre:
- være lette å komme inn i
- være tydelige raskt
- gi lyst til å lese videre
God skriving handler ikke om å skrive mer,
men om å skrive klarere.
Et grunnprinsipp for all tekst
Skriv for en virkelig person – ikke for menigheten som helhet.
Før du skriver:
- se for deg én person
- gi personen et ansikt
- spør: Ville dette engasjert meg hvis jeg var ny?
Dette er kjernen i WWND:
What Would Nabomenigheten Do?
Struktur: slik bygger vi en god tekst
Uansett kanal, fungerer denne strukturen nesten alltid:
- En tydelig inngang
– hvorfor dette angår livet mitt - Kort forklaring
– hva dette er - Praktisk informasjon
– når, hvor, hvordan - En lavterskel-invitasjon
– uten press
Hvis teksten ikke trenger alle fire, kan ett punkt kuttes –
men rekkefølgen bør bevares.
Lengde: kortere enn du tror
Som tommelfingerregel:
- Nettside-artikkel: maks 500–700 ord
- Kalendertekst: 80–150 ord
- Nyhetsbrev-tekst: 3–6 korte avsnitt
- Sosiale medier: 1–3 korte setninger
- SMS: én setning + lenke
Hvis en tekst blir for lang:
- kutt i forklaringer
- behold det som gir mening for nye
Skriving for nettsiden
Nettsiden er fasit, men også arkiv.
Slik skriver vi nettsidetekster:
- korte avsnitt (maks 3–4 linjer)
- tydelige mellomtitler
- punktlister der det gir mening
- ett hovedpoeng per avsnitt
Unngå:
- lange vegger av tekst
- internhistorikk uten kontekst
- detaljer som bare angår noen få
Spør deg selv:
Ville jeg orket å lese dette på mobilen?
Skriving for kalenderen
Kalenderteksten er ofte første møte.
En god kalendertekst svarer på:
- Hvem er dette for?
- Hva skjer?
- Hvorfor komme?
Eksempel:
«En kveld for deg som vil ta tro og tanke på alvor. Undervisning, samtale og fellesskap – med rom for spørsmål. Du trenger ingen forkunnskaper.»
Husk:
- skriv for mennesker, ikke for systemet
- ikke gjenta alt som står i tittelen
- senk terskelen i siste setning
Skriving for nyhetsbrev
Nyhetsbrev skal:
- gi oversikt
- skape forventning
- peke videre
Slik skriver vi nyhetsbrev:
- kort intro (2–3 setninger)
- maks 3 hovedpunkter
- tydelige lenker
- alltid én vei videre: sesongsiden
Unngå:
- lange forklaringer
- for mange arrangementer
- intern info uten relevans
Skriving for sosiale medier
Sosiale medier er ikke stedet for forklaringer.
Her handler det om:
- gjenkjennelse
- varme
- invitasjon
En god post inneholder:
- ett bilde eller én kort video
- én tydelig setning om hvorfor
- lenke eller enkel oppfordring
Eksempel:
«Noen ganger trenger vi bare å sitte sammen i stillhet. Velkommen til en gudstjeneste med rom for både bønn og hvile.»
Skriving for SMS
SMS er kun for handling.
En god SMS er:
- kort
- konkret
- rolig i tonen
Eksempel:
«Husk G11 + Soul Children søndag klokken 11:00. Les mer: norkirken.no/vaar2026»
Ikke bruk SMS til:
- forkynnelse
- forklaring
- stemningsbygging
Les høyt – alltid
Før du publiserer:
- les teksten høyt for deg selv
- hør etter hvor du mister pusten
- kjenn etter om det låter naturlig
Tegnsetting skal speile:
- pust
- rytme
- tale
Hvis det høres stivt ut – skriv om.
Kort sjekkliste før publisering
- Er språket forståelig uten forkunnskap?
- Starter teksten med mennesket, ikke aktiviteten?
- Er lengden tilpasset kanalen?
- Finnes det en tydelig, lavterskel invitasjon?
Hvis du kan svare ja på disse, er teksten klar.
Kort oppsummert
God skriving i Norkirken Bergen:
- er menneskelig før den er komplett
- er tydelig før den er grundig
- inviterer før den forklarer
Del 5: Presentasjoner og muntlig kommunikasjon
Slik støtter vi budskapet – uten å stjele oppmerksomheten
Hvorfor dette er viktig
I Norkirken Bergen er det mennesker som er hovedsaken –
ikke slides, skjermer eller informasjon.
Presentasjoner og muntlig kommunikasjon skal:
- støtte det som formidles
- hjelpe folk å huske
- senke terskler for deltakelse
De skal aldri:
- konkurrere med taleren
- bli en informasjonsdump
- gjøre gudstjenesten tung eller urolig
Grunnprinsipp
Slides og muntlig info er støttehjul – ikke motor.
Motoren er:
- gudstjenesten som helhet
- fellesskapet
- det som skjer i rommet
Slides – klare rammer
Vi følger konsekvent disse prinsippene:
10–20–30-regelen
- Maks 10 slides
- Maks 20 minutter
- Minimum 30 i skriftstørrelse
Dette gjelder særlig:
- undervisning
- informasjonsdeler
- temapresentasjoner
Reklameplakatregelen
En slide skal kunne:
- leses
- forstås
- huskes
…på tre sekunder.
Derfor:
- maks 15 ord per slide
- én idé per slide
- ingen lange setninger
For hvert femte ord på en slide, mister publikum fokuset fra taleren i omtrent ett sekund.
Når vi trenger lengre tekst
Noen ganger må et sitat eller en tekst være lengre.
Da gjelder dette:
- taleren stopper å snakke
- gir rom for å lese
- lar stillheten gjøre jobben
Ikke les teksten høyt samtidig som den står på skjermen.
Slides i gudstjenesten – fast struktur
I gudstjenestene bruker vi slides med en fast rytme, slik at folk kjenner dem igjen.
Maks 6 slides per gudstjeneste:
- Neste søndag
(G11 + hvis relevant) - Denne uken
(1–2 arrangementer) - Kommende høydepunkt
(3–6 uker frem) - Fast rytme
(G19, Studentkafé, o.l.) - Gi / engasjement / kontakt
(én tydelig invitasjon) - QR-kode til sesongsiden
Hvis vi har flere enn 6 slides, kutter vi.
Muntlig informasjon fra scenen
Muntlig informasjon er ofte det folk husker best.
Derfor må den være:
- kort
- tydelig
- rolig
Møteleder – fast ramme (maks 45 sek)
- Én setning om serien vi er i
- Én invitasjon denne uken
- Én invitasjon 3–6 uker frem
Mer enn dette skaper støy.
Intervju fra scenen
Intervju brukes:
- maks annenhver søndag
- kun når det gir verdi
- aldri som erstatning for god info på nettsiden
Fast intervjustruktur (maks 2 min):
- Hva er dette?
- Hvem er det for?
- Hvorfor betyr det noe?
- Hva er neste steg? (dato + hvor finner jeg info)
Svarene skal være:
- personlige
- konkrete
- korte
Tone i muntlig kommunikasjon
Når vi snakker fra scenen, ønsker vi å høres:
- inviterende, ikke masende
- rolige, ikke stressede
- tydelige, ikke forklarende i detalj
Vi sier heller:
- «Hvis dette er for deg…»
- «Du er hjertelig velkommen…»
Enn:
- «Alle må…»
- «Det forventes at…»
Presentasjoner utenfor gudstjenesten
I kurs, møter og undervisning gjelder de samme prinsippene:
- få slides
- mye luft
- tydelig stemme
- én idé av gangen
Slides skal:
- hjelpe folk å følge med
- ikke erstatte det som sies
Kort sjekkliste før bruk av slides eller muntlig info
- Støtter dette hovedbudskapet?
- Er dette nødvendig akkurat nå?
- Kan dette sies kortere?
- Kunne dette vært en lenke i stedet?
Hvis svaret er nei på to av fire – kutt.
Kort oppsummert
Presentasjoner og muntlig kommunikasjon i Norkirken Bergen skal:
- gi oversikt
- skape ro
- støtte fellesskapet
- peke videre – ikke overvelde
Del 6: Bruk, evaluering og levende praksis
Slik holder vi retningen – uten å lage systemer som kveler livet
Hvorfor en siste del?
En stilguide er bare nyttig hvis den:
- faktisk brukes
- oppleves som hjelp, ikke kontroll
- gir frihet innenfor tydelige rammer
Denne delen handler derfor ikke om regler,
men om kultur.
Stilguiden som kompass – ikke lovbok
Stilguiden skal fungere som:
- et felles språk
- et sett med valg vi tar igjen og igjen
- et kompass når vi er usikre
Den skal ikke:
- brukes til å «rette» folk offentlig
- bli en fasit for kreativitet
- hindre personlig stemme og uttrykk
Når stilguiden skal brukes
Stilguiden brukes aktivt når vi:
- lager nytt innhold (nettside, nyhetsbrev, sosiale medier)
- planlegger arrangementer
- skriver tekster til kalender eller sesongsider
- lager slides eller temagrafikk
- vurderer tone i invitasjoner og annonsering
Den brukes mindre når:
- vi deler spontane vitnesbyrd
- mennesker forteller sine egne historier
- relasjon og nærhet er viktigere enn presisjon
Felles kontrollspørsmål (før publisering)
Før noe publiseres, spør vi:
- Hvem er dette for?
- Hva inviterer dette til?
- Er språket varmt og tydelig?
- Kan dette forstås uten forkunnskap?
- Ville jeg selv blitt nysgjerrig av dette?
Hvis vi svarer nei på to eller flere:
→ juster før publisering.
«Hva ville nabomenigheten gjort?» – i praksis
WWND-prinsippet lever videre, men brukes slik:
- Les teksten som om du ikke hører til
- Still deg utenfor fellesskapet mentalt
- Spør:
- Skjønner jeg dette?
- Føler jeg meg invitert?
- Eller føles det internt?
Hvis teksten kun gir mening for «de som vet»:
→ omskriv.
Rollefordeling i praksis
For å unngå at stilguiden blir alles ansvar og ingens ansvar:
Én redaktør-funksjon (formell eller uformell)
Denne personen:
- har overblikk
- kjenner stilguiden godt
- hjelper andre å lykkes
- er sparringspartner, ikke portvokter
Redaktør sier oftere:
- «Dette er bra – hva om vi gjør det enda tydeligere?»
…enn:
- «Dette er feil.»
Hvordan stilguiden holdes levende
1. Bruk den i onboarding
- nye i stab
- nye frivillige med kommunikasjonsoppgaver
- nye møtelederteam
Ikke les alt – gå gjennom:
- visjon
- tone
- «gjør det / ikke gjør det»
2. Revider én gang i året
Ikke oftere.
Ikke sjeldnere.
Spør:
- Hva fungerer?
- Hva føles kunstig?
- Har språket vårt utviklet seg?
Små justeringer > store omveltninger.
3. Tillat brudd – med vilje
Noen ganger er det riktig å bryte stilguiden:
- i sorg
- i krise
- i spontan glede
Da gjør vi det bevisst, ikke av slurv.
Kort «gjør det / ikke gjør det» – oppsummert
Gjør dette
- Skriv for mennesker, ikke systemer
- Bruk hverdagsnært språk
- Inviter tydelig, men uten press
- La nettsiden være fasit
- Bruk gudstjenesten som motor
Ikke gjør dette
- Overforklar
- Bruk internt stammespråk
- Informer bare for å informere
- Lag innhold uten tydelig neste steg
- Publiser uten å spørre «hvorfor»
Stilguidens kjerne – én setning
Hvis alt annet glemmes, husk dette:
Vi kommuniserer slik at vanlige mennesker kan kjenne seg igjen, forstå hva som skjer, og våge å ta et neste steg – i sitt tempo.
Avslutning
Denne stilguiden er ikke ferdig.
Den er i bruk.
Så lenge den hjelper oss å:
- elske mennesker
- peke mot Gud
- bygge fellesskap
…gjør den jobben sin.
Teknisk stilmal for Norkirken Bergen
Visuell identitet, grafikk og praktisk bruk
Denne tekniske stilmalen beskriver hvordan Norkirken Bergen bruker Normisjons visuelle identitet i praksis.
Målet er konsekvent, gjenkjennelig og varm kommunikasjon – på tvers av flater og formater.
Norkirken Bergen følger Normisjons designmanual fullt ut.
Der det finnes lokale valg eller presiseringer, er disse beskrevet her.
1. Overordnet prinsipp
Den visuelle identiteten skal:
- støtte budskapet – ikke konkurrere med det
- oppleves varm, tydelig og tilgjengelig
- være enkel nok til å brukes av mange
- gi rom for både struktur og liv
Designet skal aldri være hovedpoenget.
Det er menneskemøter og evangelium som står i sentrum.
2. Logo
Hvilken logo brukes?
Norkirken Bergen bruker Normisjons Norkirke-logo.
Tillatte varianter:
- Primærlogo (navnetrekk + piktogram)
- Piktogram alene (kun i definerte tilfeller)
Ikke tillatt:
- Egendefinerte logoer
- Gamle Norkirken-logoer
- Lokale varianter uten godkjenning
Bruk av logo
Primærbruk:
- Nettside (header / footer)
- Trykksaker
- Presentasjoner
- Plakater og flyers
Piktogram alene:
- Profilbilder i sosiale medier
- Små flater der navnet allerede er tydelig
Piktogram brukes alltid:
- i hovedfarge
- uten tekst
- med korrekt sikkerhetsområde
Sikkerhetsområde
Sikkerhetsområdet rundt logoen tilsvarer bredden på bokstaven O i navnetrekket.
Innenfor dette området skal det:
- ikke plasseres tekst
- ikke plasseres grafiske elementer
- ikke legges bilder eller mønster
Minimumsstørrelse
For å sikre lesbarhet gjelder:
- Sidestilt logo: minimum 4,7 mm
- Midtstilt logo: minimum høyde 14,5 mm
Bruk aldri logo mindre enn dette.
3. Typografi
Hovedfonter
Norkirken Bergen bruker Normisjons typografiske system:
Overskrifter
Platypi
Brukes til:
- overskrifter
- seksjonstitler
- markerte sitater
Platypi gir identitet og karakter – bruk den tydelig, men med luft.
Brødtekst
Source Sans Pro
Brukes til:
- løpende tekst
- nettsideinnhold
- nyhetsbrev
- informasjonsmateriell
Lengre tekster / refleksjon
Source Serif Pro
Kan brukes til:
- lengre artikler
- refleksjonstekster
- trykksaker med mye tekst
Brukes med måte.
Typografiske prinsipper
- Bruk få størrelser
- Tydelig hierarki
- God linjeavstand
- Aldri pynteskrifter
- Aldri bland flere fonter uten grunn
Nettsiden håndterer dette automatisk.
I presentasjoner og trykk er du selv ansvarlig.
4. Farger
Hovedfarger (primære)
Disse fargene er fundamentet i all kommunikasjon:
- Oransje – #f1662c
- Rødbrun – #ba4b1d
- Burgunder – #6c2422
- Beige – #f2e2d4
- Rosa – #f3b6fb
Bruksprinsipp:
- Maks to hovedfarger per flate (unntaksvis tre)
- Én farge dominerer
- Lesbarhet går alltid først
Støttefarger (sekundære)
Støttefargene brukes for struktur, variasjon og funksjon – ikke som hoveduttrykk.
Eksempler:
- Lys blå
- Mørk blå
- Grønn
- Grå
- Svart
Viktig:
- Støttefarger skal aldri erstatte hovedfargene
- Brukes punktvis og bevisst
- Har alltid et tydelig formål
Fargebruk – huskeregel
Rolig flate → tydelig budskap → én invitasjon
Hvis fargene roper høyere enn teksten, er det for mye.
5. Bilder og video
Bildestil
Bildene skal:
- vise ekte mennesker
- fange nære øyeblikk
- være ryddige og luftige
- ha få forstyrrende elementer
Unngå:
- oppstilte «smil til kamera»-bilder
- tomme rom uten mennesker
- for mye tekst oppå bilder
Mangfold og gjenkjennelse
Bildene skal speile:
- alder
- livsfaser
- fellesskap
- aktivitet
- stillhet og liv side om side
Spør alltid om samtykke før publisering.
Video
Video brukes:
- kort
- tydelig
- menneskenært
Prioriter:
- ekte stemmer
- korte klipp (15–60 sek)
- teksting (alltid)
6. Grafiske symboler
Kjernesymboler
- Kors – tro og forankring
- Pil – retning og bevegelse
- Hjerte – omsorg og fellesskap
Disse kan brukes:
- i presentasjoner
- i kampanjemateriell
- på nettside-seksjoner
Hovedsymboler
De 12 hovedsymbolene viser bredden i Normisjons arbeid.
De brukes for å:
- støtte innhold
- strukturere tema
- gi gjenkjennelse
Symbolene skal aldri stå alene uten kontekst.
Dekorsymboler
Dekorsymboler:
- brukes sammen med kjerne-/hovedsymboler
- gir liv og bevegelse
- skal aldri dominere
Hvis du er i tvil → la være.
7. Maler og ferdige formater
Bruk alltid ferdige maler når de finnes:
- PowerPoint / Keynote
- Nyhetsbrev
- Plakat
- Flyer
- Rollup
Dette sikrer:
- korrekt bruk av logo
- riktige fonter
- riktig fargebruk
- mindre manuelt arbeid
8. Gjør det / Ikke gjør det (teknisk)
Gjør dette
- Bruk ferdige logoer
- Hold deg til fargepaletten
- Bruk Platypi til overskrifter
- Bruk ekte bilder
- La design støtte budskapet
Ikke gjør dette
- Lag egne varianter
- Bland gamle og nye profiler
- Bruk for mange farger
- Legg tekst over ansikter
- Bruk grafikk som pynt uten funksjon
9. Til slutt
Teknisk kvalitet bygger tillit.
Når uttrykket er:
- konsekvent
- rolig
- gjennomtenkt
…kan innholdet få gjøre jobben sin.
Dette er ikke estetikk for estetikkens skyld,
men rammer for liv, fellesskap og evangelium.
Gammel stilmal
Målet er kommunikasjon! — at vi skal kommunisere godt og effektivt. Og at alle kommuniserer det samme.
Kirken har det største budskapet som noen gang har blitt fortalt, men det er mange som ikke lytter. For mange har budskapet blitt borte fordi kommunikasjonen er for dårlig. I vår tid er det viktigere enn noen gang at det vi sier — og måten vi sier det — er tydelig og forståelig.
Det handler ikke om iøyenfallende design og smarte slagord, men om å være autentisk og effektiv i kommunikasjonen. Hvis vi ikke kan kommunisere, hvordan kan vi da utføre misjonsbefalingen?
Innhold
- Visjon
- Logo
- Farger
- Bilder og videoer
- Skrifttyper
- Dokumentmaler
- Våre begreper og stavemåter
- Presentasjonstips
- Skrivetips
Visjon
Norkirken Bergens visjon:
«Vi vil elske mennesker tilbake til livet med Gud»
Logo
Begge disse kan brukes som Norkirken Bergen sin offisielle logo. Den sorte logoen fungerer best mot hvit bakgrunn, mens den hvite logoen fungerer fint til å brukes over bilder
Farger
I tillegg til logofargene bruker vi ulike varianter av blå, lilla og rosa som en del av vår merkevare når vi kommuniserer. Tanken er at fargene skal minne om eller gjenskape belysningen i kirken under gudstjenestene.
Bilder og videoer

Husk å spørre om tillatelse til å publisere bilder eller videoer av mennesker!
På Instagram og Facebook bruker vi kvadratiske bilder.
«Stempelet» med teksten «Velkommen til gudstjeneste — Norkirken Bergen — St. Jakob kirke» kan plasseres oppå bildet, men må ikke dekke ansikter eller andre viktige bildeelementer.
Skrifttyper

Norkirken bruker ulike varianter av Fira Sans:
- Overskrifter: Fira Sans Black
- Brødtekster: Fira Sans Light
- Bildetekster og annet: Fira Sans Thin Italic
https://www.dropbox.com/s/jspx4hdtwb0mzk4/Fira_Sans.zip?dl=0
Pass på å bruke skriftstørrelser som passer sammen. Et godt utgangspunkt er å bruke skriftstørrelse 32 på tittelen, 16 på største overskrift, 12 på neste nivå av overskrift og 10 på brødteksten. Hvis du trenger tre nivåer av overskrifter, kan størrelse 10 brukes på nivå tre.
Når du skriver noe på nettsiden, trenger du ikke tenke på skrifttyper og størrelser. Det fikser nettsiden helt selv.
Dokumentmaler (må oppdateres)
- Brevmal (Word og Pages)
- Dokumentmal (Word og Pages)
- Presentasjonsmal (PowerPoint — KeyNote)
Våre begreper og stavemåter
- Norkirken Bergen er navnet på menigheten. I muntlig språk kan man også si Norkirken, men skriftlig brukes alltid hele navnet, Norkirken Bergen.
- Norkirken er ikke navnet på et bygg, men på fellesskapet, menigheten eller menneskene.
- Vi heter Norkirken, ikke Norkirka.
- Gudstjenestene heter gudstjenester, ikke møter.
- Kongebarna er Norkirkens søndagsskole. Derfor bruker vi alltid navnet Kongebarna når vi snakker om søndagsskolen, ikke bare «søndagsskolen».
- Kafeen etter gudstjenesten, kalles kafé, ikke kirkekaffe.
- Gruppene våre heter huskirker, husgrupper eller husfellesskap. Vi bruker ikke begrepene smågruppe, cellegruppe eller bibelgruppe.
- Vi bruker ordet offer, ikke kollekt.
Bibelvers
Vi ønsker at Bibelvers skal være enkle å finne også for de som ikke er så kjent i Bibelen.
- Unngå forkortelser! Bibelreferanser bør skrives helt ut
- Ikke «Ef 2,8-10» men «Efeserne 2,8-10» eller «Paulus’ brev til Efeserne 2,8-10»
Datoer og klokkeslett
- Ta med ukedagen når du skriver datoer: «fredag 11. mars.» Det er nesten umulig å tenke seg en sammenheng der det blir feil å ta med ukedagen. Som oftest vil det være til stor hjelp.
- Husk at navn på måneder og navn på ukedager skrives med liten forbokstav — også etter punktumet i datoen: «4. august». Husk mellomrommet mellom punktum og navnet på måneden
- Klokkeslett skrives med kolon mellom timer og minutter: 23:15, ikke punktum. Med kolon er det lettere å se at det er et klokkeslett.
- Ikke bruk forkortelsen «kl.» – skriv ut «klokken», det ser mye finere ut:
- «Det blir gudstjeneste søndag 25. desember klokken 12:00»
Tegnsetting
- Bindestrek brukes i ord med mer enn to like konsonanter etter hverandre: buss-stopp. Men du kan også kutte en av de tre og skrive busstopp.
- Bindestrek brukes også når det ene ordet er et egennavn: Det heter altså Jesus-venner og kristen-Norge. Men det heter kristenfolket, ikke kristen-folket.
- Tankestrek er et eget tegn. I noen tekstbehandlingsprogrammer kan du skrive to bindestreker etter hverandre for å få fram tankestrek.
- På norsk brukes anførselstegnene « og »
- Apostrof brukes bare etter navn som slutter på s, derfor er det riktig å skrive «Andreas’ kulepenn» med apostrof og «Norkirkens kulepenn» uten.
- Husk også at i setninger skrives tall med bokstaver opp til elleve, og med sifre etter 12.
Presentasjonstips
Hvis du ikke har blitt introdusert av noen andre, så begynn alltid med å si hva du heter.
Husk at vi bruker slides og presentasjoner for å støtte det taleren vil formidle. Slidesene skal ikke ta bort oppmerksomheten fra taleren, men hjelpe tilhørerne til å bedre forstå det taleren sier.
10-20-30-regelen
En presentasjon som følger 10-20-30-regelen er:
- Maks 10 slides
- Maks 20 minutter
- Minimum skriftstørrelse 30 på teksten
Reklameplakatregelen — maks 15 ord
Reklameplakater langs veien må kunne leses og oppfattes på tre sekunder. Hvis det tar lengre tid, har bilen enten passert plakaten for lengst, eller kollidert med noe fordi sjåføren ikke så på veien.
Slides bør følge det samme prinsippet. For hvert femte ord som står på sliden, tar tilhøreren fokuset bort fra taleren i ett helt sekund. Hvis vi ganger med tre, betyr det at man kun kan putte 15 ord på en slide, for at den skal kunne oppfattes på tre sekunder.
Hver slide skal uttrykke én idé, og det klarer man som regel å formidle med 15 ord.
Noen ganger kan man trenge å inkludere et lengre sitat. Da er det viktig at taleren stopper å snakke, og venter til folk har hatt nok tid til å lese sitatet.
Skrivetips
Disse tipsene kan komme godt med nå du skal skrive en artikkel til nettsiden.
- Hvis artikkelen din er på mer enn en A4-side må du kutte den ned.
- Bruk punktlister til å presentere fakta framfor et stort tekstavsnitt.
- Kjenn ditt publikum:
- Skap deg en fiktiv person
- Gi personen et ansikt.
- Skriv ned noen punkter om hva denne personen driver med og er interessert i
- Skriv det ut og heng det opp ved siden av skjermen din
- Nå har du en referanse: «Ville Kari skjønne dette?»
- Les artikkelen høyt før du publiserer den. Tegnsetting skal reflektere naturlige pustepauser. Hvordan høres artikkelen ut for deg?
WWND: What Would Nabomenigheten Do
— en god strategi fra Filadelfiakirken i Oslo
Tenk deg at du besøker nettsidene til en annen menighet i nærheten. Selv om det er hyggelig å titte innom, så er du ikke like engasjert i det de driver med der som hjemme i din egen menighet. Sannsynligvis vil du ikke gidde å lese artiklene om disse ville og gale menneskene som «Spilte Ludo til langt på natt» eller nyhetssaken som forteller at de har «Endelig fått nye kontorstoler». Dette er jo saker for de som hører til i denne menigheten, ikke sant?
Nei. Sannheten er at det ikke er noen som gidder å lese disse sakene, kanskje bortsett fra de (ansatte) som skal sitte på stolene eller de av Ludo-spillerne som selv er intervjuet med navn og bilde. Resten lar det være, for de som hører hjemme i nabomenigheten synes disse sakene er like lite engasjerende som det du gjør selv.
Det skal mer til for å engasjere og skape interesse. Spør deg selv: Hva må nabomenigheten min skrive for at det skal engasjere meg? Hvordan kan de fange interessen min? Det er tydelig at nye kontorstoler ikke holder. Det kan umulig være det mest engasjerende som foregår.
Slik er det også med sakene du skriver for din egen menighet. Folk er ikke så engasjerte som vi tror. Prøv derfor å engasjere naboen! Det er et lurt utgangspunkt å tenke at folk i din egen menighet blir like engasjert av sakene du skriver som du blir av sakene til nabomenigheten. Hva Ville Nabomenigheten Gjort? Hva kunne nabomenigheten skrevet som ville engasjere deg? Hva kan du skrive som vil engasjere folk i din egen menighet?
Denne nabo-tankegangen kan brukes på mye av menighetens kommunikasjon:
- Hvilke saker, overskrifter og ingresser ville du lest?
- Hvor lange artikler ville du hengt med på hos nabomenigheten?
- Hvilke temaer kunne de tatt opp som ville gjort at du besøkte naboen en søndag, istedenfor å gå på gudstjeneste der du hører til?
- Hvilke andre arrangementer ville du kommet på?


