Fra evangeliet etter Matteus 5,1-12
Da Jesus så folkemengden, gikk han opp i fjellet. Der satte han seg, og disiplene samlet seg om ham. 2 Han tok til orde og lærte dem:
3 «Salige er de som er fattige i ånden,
for himmelriket er deres.
4 Salige er de som sørger,
for de skal trøstes.
5 Salige er de ydmyke,
for de skal arve jorden.
6 Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten,
for de skal mettes.
7 Salige er de barmhjertige,
for de skal få barmhjertighet.
8 Salige er de rene av hjertet,
for de skal se Gud.
9 Salige er de som skaper fred,
for de skal kalles Guds barn.
10 Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld,
for himmelriket er deres.
11 Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker ondt om dere på alle vis. 12 Gled og fryd dere, for stor er lønnen dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere.
Spørsmål til samtale — eller refleksjon på egen hånd
- Hva skal vi gjøre med ordet «salig» så vi forstår og blir forstått?
- «Fattig i ånden» matcher ikke helt populærpsykologiens og nyreligiøsitetens vektlegging av å få fram sine egne indre – og åndelige – ressurser. Hvor viktig er dette for forståelsen av selve evangeliet
- Det er blitt en trend å framheve sin egen ydmykhet. Hvordan kan vi som kristne vise en sann og sunn ydmykhet som viser at vi tilhører Jesus?
- På hvilke områder trengs det fredsskapere, og på hvilken måte kan vi som disipler representere Jesus her?
- Jesus er tydelig på at «forfølgelse» er normal for disippelfellesskapet. Hvordan kan de ulike generasjonene i Norkirken komme til å møte dette, og hvordan kan vi være til støtte for hverandre og for våre søsken i Normisjons samarbeidsland der dette er høyaktuelt i alvorlig stor grad?