Påskeandakt: Hosianna, Davids sønn

På palmesøndag rir Jesus inn i Jerusalem på et esel. Det hadde profeten sagt at Messias skulle gjøre, og Jesus ble tatt imot med jubelrop: «Mange i folkemengden bredte kappene sine ut over veien, andre skar greiner av trærne og strødde på veien. Og mengden som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte: Hosianna, Davids sønn! Velsignet er han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!» (Matteus 21,8-9)

Konger som skulle krones fikk en slik mottakelse av folket, det kan vi lese om i Kongebøkene i det gamle testamentet. «Her kommer Messias, den nye kongen vår!» Og i tempelet ropte barna det samme om Jesus: «Hosianna, Davids sønn!» Kongen har kommet!

Overprestene og de skriftlærde reagerte kraftig: «Hører du hva de sier om deg?» Og de kunne lagt til: «Så du hva mengden gjorde da du kom på eselet? De la ned kappene sine foran deg!» Hvordan kunne Jesus la dette skje, uten å protestere? «Hører du hva de sier?» Jesus svarer med et enkelt ord: «Ja.» Han hørte ropene. Han så kappene som lå der. Og som forklaring siterer han Salme 8: «Har dere aldri lest: Fra småbarns og spedbarns munn har du latt lovsang lyde!»

Svaret er alt annet enn det overprestene ville høre, for sitatet fra Salme 8 er jo om Gud selv: «Herre, vår herre, hvor herlig ditt navn er over hele jorden, du som har bredt ut din prakt over himmelen! Fra småbarns og spedbarns munn har du reist et vern …» (Salme 8,2-3)

Jesus etterlater ingen tvil: Ja, han mener at han virkelig er Messias, den folket ventet på. Men ikke bare det: Jesus skal tilbes som Gud, for han er Herren selv, Han som har bredt ut sin prakt over himmelen. Overprestene står ansikt til ansikt med Gud selv.

Overprestene gjorde alt for å stoppe Jesus, og fikk ham dømt til døden. Palmesøndag stiller også oss på det samme valget: Var Jesus en bedrager som ikke fortjener noen som helst plass i livene våre? Eller er den Jesus som vi møter i Bibelen himmelens konge? Da fortjener han at vi svarer med å gi ham all vår jubel og lovprisning i dag: «Hosianna, David sønn!» Og vi kan med frimodighet be: «Kong Jesus, la din vilje skje!»